Oppsummering av kapittel:
Kompetanse er samlebetegnelsen på alle kunnskapene, ferdighetene, evnene og holdningene et menneske har
Kompetanse handler om å kunne bruke kunnskapen du har i praksis
- Et kompetansekart kan hjelpe din bedrift med å få orden i begrepene og finne ut hvilke typer kompetanse som er relevant for hvilke problemstillinger
Vi snakker ofte om kompetanse som synonymt med kunnskap. Kunnskap utgjør en del av kompetansebegrepet, men det innebærer mye mer.
Kompetanse er en måte å møte utfordringer på
Ens kompetanse står i forhold til konkrete oppgaver eller utfordringer. Sagt litt enkelt, så hjelper det ikke med medisinutdannelse hvis man skal bli bonde. Men det hjelper heller ikke med en ren teoretisk medisinfaglig utdanning i møte med en som blør i hjel. Det hjelper å kunne noe om blødninger og hvordan de kan stoppes, men det som er avgjørende, er om man vurderer raskt og riktig hva som er årsaken til skaden, om man har mot og vilje til å handle og om man har evner og ferdigheter til å gjøre noe med situasjonen. Kompetansen er den helhetlige evnen til å møte og løse utfordringen på.
Kompetanse er de samlede kunnskapene, ferdighetene, evnene og holdningene som gjør det mulig å utføre oppgaver i tråd med definerte krav og mål.
Kompetansekomponenter
Kompetanse består av komponentene kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger. Det er helheten av disse komponentene som utgjør enkeltpersoners og virksomheters totale kompetanse.
Eksempel
La oss ta eksemplet brukt tidligere fra menigheten i det flerkulturelle miljøet som ønsker å skape «en mangfoldig, rekrutterende og inkluderende arbeidsplass og frivillighetsarena» (jf. Dnks strategi). For at menigheten skal være kompetent til å nå målene de setter seg knyttet til dette strategipunktet, så må de kunne huke av på alle kompetansekomponentene. Det vil si at de må definere både hvilke kunnskaper, hvilke ferdigheter, hvilke evner og hvilke holdninger de som stab trenger i sin helhet for at de skal klare å skape dette. Med andre ord: det hjelper ikke å bare kunne noe om sosiologi blant minoriteter. Man må også vite noe om hvordan man kommer i dialog med minoritetsfamiliene, ha kommunikasjonsferdigheter, vilje til å drive oppsøkende arbeid og en felles holdning om at det er viktig å bruke tid på dette. Summen av alt dette utgjør organisasjonens kompetanse i møte med strategimålet.
Kompetanseformer
I tillegg til kompetansekomponentene (kunnskaper, ferdigheter, evner, holdninger), finnes det ulike kompetanseformer. Kompetansekomponentene er de samme, uavhengig av virksomhet eller utfordring man står overfor. Men kompetanseformene er mer virksomhetsspesifikke, de speiler hvilken type virksomhet det er snakk om, og kan være faglige, sosiale, emosjonelle, administrative, personlige osv.
Kompetansekart
Når man skal definere hvilken kompetanse som er relevant i møte med ulike problemstillinger, er det viktig å gjøre et grunnarbeid og rydde i begrepene. Et kompetansekart er et godt redskap til denne jobben:
| Kompetanseformer | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Faglige | Sosiale | Personlige | Administrative | ||
|
Kompetansekomponenter
|
KUNNSKAPER Innsikt, det man kan lære ved å lese |
Pedagogisk, teologisk osv. | Innsikt i ulike tema, f.eks. konflikthåndtering | Selvinnsikt, selvledelsesteori | Kunnskap om organisasjonens oppbygging |
| FERDIGHETER Det som kan gjøres i praksis |
Anvendt kunnskap, analyse | Samarbeidsevne, evne til å skape tillit | Utholdenhet, gjennomføringsevne | Evne til å bruke organisasjonens systemer | |
| HOLDNINGER Meninger, verdier, innstillinger |
Vilje til å følge regler | Etisk bevissthet | Lojalitet, ansvarsfølelse | Ønske om å tilrettelegge best mulig | |
| EVNER Personlige egenskaper, talenter |
Analytisk, overbevisende, håndtere mye info | Omgjengelig, lyttende | Planmessighet, grundighet | Ryddig, strukturert | |
Formell og uformell kompetanse
Formell kompetanse er kompetanse som kan dokumenteres, som utdanning, kurs eller annen systematisk opplæring fra godkjente utdanningsinstitusjoner eller kursarrangører. Den kan bestå av både ferdigheter og kunnskaper.
Uformell kompetanse er det man har opparbeidet seg gjennom erfaring. Det kan være arbeidserfaring eller annen erfaring, og det kan innebære alle kompetansekomponentene (kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger). Denne kompetansen kan ikke enkelt dokumenteres, men viser seg gjennom oppgaver som gjøres, utfordringer som løses osv.
Realkompetanse
Summen av formell kompetanse og uformell kompetanse er realkompetanse (jf. NOU 1986:23). Begrepet realkompetanse brukes ofte når man vil beskrive uformell kompetanse. Denne feilbruken av begrepet fører til et kunstig skille, der formell kompetanse og realkompetanse holdes opp mot hverandre. Sannheten er at en persons reelle kompetanse, er totalen av den formelle og den uformelle kompetansen.
70-20-10
70-20-10-modellen er en teori om måten vi lærer på. Den handler om samspillet mellom formelle og uformelle læringsarenaer. Ifølge denne modellen, så kommer rundt 70% av det vi lærer på arbeidsplassen av at vi utfører våre egne arbeidsoppgaver. 20% av læringen kommer fra vår interaksjon med andre mennesker, mens 10% av læringen kommer fra formelle arenaer som kurs og lignende.
- Jf. Linda Lai, Strategisk kompetanseledelse (4. utgave, 2. opplag, Oslo 2023).